onsdag 1. februar 2017

Studiespesialiserende i ny drakt - Samarbeidspartnere

Elever som går på studiespesialiserende på Årstad skal få muligheter til å utvikle gode ferdigheter i samarbeid. I tillegg til å jobbe i prosjektgrupper, skal de samarbeide med andre elever og avdelinger på skolen og de skal samarbeide med eksterne samarbeidspartnere.

Bidrag fra eksterne samarbeidspartnere kan gi nye innfallsvinkler og perspektiver i undervisningen. De kan gi inspirasjon og viktige faglige innspill og kan for eksempel bestå av et foredrag, et besøk, en mentor funksjon eller et oppdrag som skal løses. I motytelse kan vi tilby unge, friske, naive innspill til ulike utviklingsprosjekter samarbeidspartnere driver. Unge mennesker har urørte tanker som ikke formet av livserfaring og fastlåste, nesten ubevegelige mentale modeller. De kan være verdifulle bidrag i en utviklingsprosess.

Vi ønsket å finne ut hvor innstilt organisasjoner og bedrifter er til samarbeid, og inviterte til ettermiddagskaffe med presentasjon av prosjektet. Responsen var overveldende og 18. januar møtte disse flotte folkene:


Fra venster: Helene Frihammer, Klimapartnere Hordaland, Maria Øy Lojo, Årstad vgs, Mette Nygård Havre, BIR, Kari Danielsen, Årstad vgs, Ingrid Stensnes, Ungt entreprenørskap, Bjørnar Ø. Dahle, Rafto stilftelsen, Silje Grastveit, Impact HUB Bergen, Ida Marie Bø, VilVite, Øyvind Bønes, Årstad vgs, Nils Petter Hauan, VilVite, Mona Larsen, Kunst- og Designhøgskolen i Bergen.

I tillegg har Design Region Bergen, Innovasjon Norge og Nyskapingsparken i Bergen takket ja til å delta i et samarbeid.

På møtet jobbet deltakerne i grupper hvor de ga innspill til hva de tenker om verdien av et studietilbud som dette og hvordan vi kan gjøre  tilbudet enda mer nyttig og spennende. Det boblet av engasjement og gode ideer. Vi takker for alle ideene dere bidro med og gleder oss til fortsettelsen!

Studiespesialiserende i ny drakt - overordnede mål

"Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong" (Opplæringslova, §1, 5. ledd - formålsparagrafen) 

"Skolens innhold skal reflektere formålspragrafen" (Fremtidens skole; NOU2015:8, s. 19).
Fremtidens kompetansebehov
På 0,64 sekunder fikk jeg opp 640 000 treff da jeg googlet søkeordene "Hva skal vi leve av i fremtiden". Jeg sjekket ikke alle treffene, men ut fra det jeg har lest tidligere vet jeg at fremtidens jobber ikke eksisterer ennå. De er det dagens ungdom som skal skape i takt med samfunnsutviklingen. Det vi vet er at det i tillegg til faglig kompetanse, er noen universelle kompetanser som blir viktige for å kunne mestre fremtiden.

Målsettinger
I forrige blogginnlegg introduserte jeg en pakke med programfag som elevene velger når de takker ja til å bli elev på vg2 studiespesialiserende på Årstad. Pakken består av Entreprenørskap og bedriftsutivkling 1, Markedsføring og ledelse 1 og faget Design og bærekraft som vi låner fra programområdet Kunst, design og arkitektur.

Gjennom kombinasjonen av akkurat disse fagene ønsker vi å gi elevene mulighet til å utvikle bærekraftige produkter og tjenester som utvikles i samarbeid med forbrukerne i markedet. Elevene skal også lære hvordan bedrifter etableres og utvikles. Fagene glir fint inn i hverandre og det er ingen skarpe grenser mellom fagene. Kunnskap om markedsundersøkelser og forbrukeratferd er for eksempel nyttig når nye produkter skal designes og bedrifter etableres. 

Vi har mange ønsker for hva elevene skal lære når de går på studiespesialiserende på Årstad. I tillegg til kompetansemålene har vi som mål at elevene skal:

  • utvikle fagspesifikk kompetanse innenfor fagene som ligger i "pakken"
  • utvikle kompetanse i å utforske og skape. Samfunnet har et stor behov for innovasjon, forskning og nyskaping og kompetanse til å håndtere sammensatte oppgaver og utfordringer.
  • tenke bærekraft i utvikling av nye produkter
  • utvikle kritisk vurderingsevne og god problemløsningsevne
  • samarbeide på tvers av avdelinger internt i skolen og med ulike aktører i nærmiljøet og i Vestlandsregionen.
  • se ulike fag i sammenheng og utnytte muligheter av å bruke kunnskap fra et fag til å styrke læring andre fag
  • få mulighet til å lære seg å jobbe kreativt uten at det begrenser muligheter for videre studier
  • få utdannelse som er aktuell for dagens og fremtidens arbeidsmarked
  • lære å ta initiativ
  • prøve seg i ulike arbeidstakerroller (designer, bedriftsleder, etc.)
  • bygge opp et nettverk som de kan benytte senere
  • orientere seg i et komplekst arbeidsmarked. 
  • få jobbe med engasjerende prosjekter som gir engasjerte elever og som dermed gir stort potensiale for læring

tirsdag 20. desember 2016

Studiespesialiserende i ny drakt - del I

Politikerne i Hordaland (vedtak i Fylkestinget, desember 2015) ønsker at Årstad videregående skole skal tilby studiespesialiserende utdanningsprogram . I august 2016 startet vi med 30 elever og en klasse. Samtidig startet programmet Kunst, Design og arkitektur opp med 30 elever.

Årstad har muligheter til å gi et annet studiespesialiserende tilbud enn det elevene kan søke seg til på andre skoler. Vårt tilbud skal dra fordel av våre sterke sider. Vi skal profittere på det praktiske mangfoldet vi har ved å tilby fem ulike yrkesfaglige program, at vi er en flerkulturell skole og at vi er plassert midt i smørøyet for å kunne samarbeide med lokale bedrifter, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner. Fokus på bærekraftig utvikling er en viktig del av opplæringen.

I tillegg skal tilbudet være fremtidsrettet. Vi må vi fange opp og ta inn over oss hvilke kompetansebehov som møter unge når de er ferdig utdannet. NOU 2015:8  skisserer, på bakgrunn av utviklingstrekkene i samfunnet, 4 ulike kompetanseområer som skal gi retning for faglig utviklingsarbeid.
(Kilde: NOU 2015:8, s.18)

På studiespesialiserende er det vanlig at elevene, på vg2 og vg3, velger fordypningsfag blant en rekke mulige fagkombinasjoner. Dette gir eleven stor valgfrihet, men på grunn av at elevene velger mange ulike kombinasjoner av fag gir det liten mulighet til samarbeid mellom fagene. På Årstad vil elevene få tilbud om en "pakke" med fag, det vil si at fagtilbudet spisses og alle elevene følger de samme fagene.

Vi har satt sammen fag som gir en praktisk tilnærming til studiekompetanse og som har kompetansemål som overlapper hverandre. Det åpner muligheter for dybdelæring. Dybdelæring handler om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av kunnskapsområder. Det innebærer at elevene bruker sine evner til å analysere, løse problermer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse (NOU2015:8, s. 11). De flerfaglige temaene, bærekraftig utvilkling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring vil være sentrale i vårt tilbud siden de anses som aktuelle i dag og i lang tid fremover.  (Meld. St. 28 (2015-2016), s. 38)

I tillegg til det som er nevnt over, leser vi daglig i nyhetene om behovet for å skape nye arbeidsplasser både nå og i fremtiden. Innovasjon, bedriftsutvikling og godt design vil være sentralt i fremtidig samfunns- og næringsliv. Å møte dagens og fremtidens klimautfordringer, er også noe elevene må lære i skolen. Design som er utviklet i samarbeid med aktuelle målgrupper, gir produkter lang levetid. Årstad fanger opp alt dette i pakken av fag vi har valgt å sette sammen. Den består av:

1. Markedsføring og ledelse 1

2. Entreprenørskap og bedriftsuvikling 1

3. Design og bærekraft (lånt fra programområdet Kunst, design og arkitektur)


I de neste blogginnleggene vil vi gå nærmere inn på de overordnede målsettingene og skissere hvordan de realiseres gjennom en årsplan. Her vil vi også vise hvordan elever kan jobbe sammen på tvers av utdanningsprorgram og i samarbeid med lokale bedrifter og organisasjoner.



Kilder:
NOU 2015:8 Fremtidens skole
http://einnsyn.hfk.no/eInnsyn/DmbHandling/ShowDmbHandlingDocument?dmbId=5575&caseType=CasesFremlegg&registryEntryId=158107 - lest 9. desember 2016
Meld.St.28 (2015-2016) Fag - Fornying - Forståelse, En fornyelse av Kunnskapsløftet
https://www.regjeringen.no/contentassets/da148fec8c4a4ab88daa8b677a700292/no/pdfs/nou201520150008000dddpdfs.pdf - lest 9. desember 2016

søndag 30. oktober 2016

Elevenes beste

Min hovedmotivasjon for å jobbe i skolen, akkurat nå som avdelingsleder på en videregående skole, har alltid vært og vil alltid være "det beste for elevene".  I ryggmargen har jeg en refleks som får meg til å tenke elevenes beste når raske beslutninger skal tas, men også i strategisk arbeid og skoleutvikling er dette mantraet. Denne høsten jobber hele skolen med MOOCen Smart Læring. 180 ansatte bruker flere timer hver uke på å utvikle sine digitale ferdigheter. Er det til elevenes beste?

På konferansen "Dei gode Døma" som Hordaland Fylkeskommune arrangerte i mars 2016, ga Trond Giske en oppsummering av hvilke trender som påvirker oss. Raskere teknologiendring,  globaliserte markeder, global utdanningsbølge, økt mangfold, sterke konflikter mellom økologi og økonomi, demografiske endringer, helserevolusjon og økt informasjonsflyt er noe av det som skaper muligheter, men som også gir utfordringer på vei inn i fremtiden. Dette er ikke utfordringer som løses av individualister. For å finne gode bærekraftige løsninger på fremtidens utfordringer, kreves det at personer som er spesialister på ulike fagområdene ser muligheter og skaper de gode løsningene i felleskap.  Vi trenger folk som tenker store tanker og helhet og som også evner å sette i

"Elevenes beste" er å forberede dem på fremtiden. Den fremtiden som venter dem når de er ferdig på skolen, når de skal ut i verden å møte de store, kompliserte utfordringene. Vi må lære elevene at de er en del av det samfunnet de lever i både lokalt og globalt. Alle har et ansvar for å bidra til et velfungerende samfunn og alle kan gjøre en forskjell. Å utgjøre en forskjell er lettere når du kan jobbe sammen med noen. Å bygge et nettverk med mange kontakter som er god på ulike områder, kan starte i skolen. Avhengig av hvilke oppgaver elevene skal løse, kan de danne et nettverk med ulik kompetanse for å løse oppgaven.

I Smart læring får vi lære å bruke ulike digitale ressurser som er sosiale. Vi lager notater, samskriver, bruker twitter, facebook og blogger. Vi publiserer og gir hverandre kommentarer. Vi skriver sammen og gir hverandre kommentarer på hvordan vi har jobbet. Vi deler refleksjoner om Smart læring. Vi kan delta på Hangouts i samtid eller se dem i ettertid. Vi har FB-grupper hvor jeg kan få hjelp til når jeg står fast. Nettverket er der og hjelper når jeg trenger det og jeg hjelper andre når det er noe jeg kan bidra med. 

Vi lærer og opplever hvordan teknologi kan knytte mennesker sammen, og vi ser muligheter vi ikke kjente før vi startet på MOOCen. Vi ser hvordan våre elever kan jobbe i fremtiden, hvordan de kan jobbe synkront eller asynkront med mennesker i hele verden, hvordan de kan bidra med sin kompetanse og kulturforståelse inn i et nettverk. Metodene kan vi overføre til læring. Elevene kan jobbe på samme måte som vi gjør i MOOCen. På denne måten kan vi bidra at danges unge har funksjonelle strategier og metoder for å løse komplekse utfordringene som venter dem i fremtiden.

Vi lærer oss Smart læring til elevenes beste.